Kongens Hird

Hirden

13 år

Ola Løveng: 13: 13, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 00, 99
Lodve Tiller: 13: 13, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00 

12 år

Inge Hafstad: 12: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00, 99

11 år

Ola Schjei: 11: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00
Bjørn Erland Søderstrøm: 11: 13, 12, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03

10 år

Stein Aksnes (NK): 10: 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 01, 00
Kjetil Bakkan: 10: 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 02, 01
Marius Enes: 10: 10, 07, 06, 04, 03, 02, 01, 00, 99, 95
Stein Ivar Fikse: 10: 13, 12, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04
Tor Ivar Holmli: 10: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 02, 00, 99
Håvard Kjesbu: 10: 12, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03
Torbjørn Prestmo: 10: 10, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 03, 02, 00

9 år

Rune Lundsaunet: 09: 13, 12, 11, 10, 09, 08, 07, 06, 05

8 år

Morten Lyngstad: 08: 13, 12, 11, 10, 09, 07, 06, 05

7 år

Vegard Forbord: 07: 13, 12, 11, 10, 09, 08, 07

6 år

Robert Eriksson: 06: 96, 95, 94, 93, 92, 91 

5 år

Bjørnar Følstad: 05: 13, 12, 11, 10, 09
Trond Hallem: 05: 08, 07, 06, 05, 04
Nils Magnus Lyngstad: 05: 13, 12, 11, 10, 09
Gunnar Nossum: 05: 06, 03, 02, 01, 00
Sverre Saksvoll: 05: 08, 07, 05, 04, 03

4 år

Knut Fortun: 04: 04, 03, 02, 01
Kristian Følstad: 04: 13, 12, 11, 10
Jon Henrik Steinsli: 04: 13, 12, 11, 10
Trond Valstad: 04: 05, 04, 03, 02

3 år

Hallstein Berre: 03: 13, 12, 11
Ola Haga: 03: 01, 00, 99
Tor Ove Hallem: 03: 09, 08, 99
Jan O. Hellan: 03: 01, 00, 99
Espen Kristiansen: 03: 06, 04, 03
Torbjørn Lilleby: 03: 13, 12, 11
Kåre Norum: 03: 13, 12, 10
Hans Christian Eide Tangen: 03: 13, 12, 11

2 år

Arve Buhaug: 02: 11, 10
Trond Elnes: 02: 12, 11
Magnus Hagen: 02: 12, 11
Lars Børre Hallem: 02: 06, 99
Jo Larsen: 02: 10, 09
Lasse Lynum: 02: 12, 11
Johan Skaanes: 02: 13, 11
Andre Åsrum: 02: 04, 03

1 år

Bård Erikson: 01: 11
Jan E. Frisli: 01: 01
Marcus Helland: 01: 10
Svein Ludvik Holme: 01: 04
Geir Arthur Kalseth: 01: 11
Trond Landfald: 01: 05
Jan Løvli: 01: 02
Aaron Moen: 01: 10
Ingmar Moen: 01: 10
Johannes Moen: 01: 10
Terje Skjevik: 01: 10
Torbjørn Stormoen: 01: 03
Geir Tore Strand: 01: 11
Mikael Vik: 01: 99

Om hirden

Hird ble i middelalderen brukt som betegnelse på norske og danske kongers eller stormenns livvakt. Selv om ordet brukes i sagaer om hendelser i vikingtiden, har det sannsynligvis ikke vært brukt før etter denne perioden – sagaene er nedskrevet i middelalderen, og bruker sin tids språkdrakt. For vikingtiden ble Knut den stores følge kalt «ting-hlíd», et ord som må antas å ha en liknende betydning. Ordet kommer fra det norrøne hirð som igjen stammer fra det gammelengelske hir[e]d/heard/hird/hurd eller middelaldertysk heirat, som begge betyr «flokk».

Hirden var hærfølget til stormenn og konger (drottinn). En mann måtte frivillig underlegge seg hirdherren, selv om sagaen i mange tilfeller indikerer at så skjedde med tvang (et alternativ til døden). Opptak i hirden ble markert ved håndgang, sverdtaking og troskapseder. Hirdmennene ble derfor betegnet som håndgangne menn, enten sverdtakere eller edssvorne, og måtte sverge evig troskap til sin herre og love å følge han i både krig og fred, og ofre livet for han om nødvendig.

Hirdmenn

Hirdmenn hadde krav på vern og støtte fra sin herre. Dette ble kalt traust. Hirdherren lønnet troskap og tjeneste med gaver som klær, våpen og gull. Hirdmenn fikk også andeler av krigsbyttet. Om en hirdmann ble drept, skulle det betales høyere mannebøter enn for vanlige folk.

Hirdmenn i aktiv tjeneste ble sagt å være bordfaste (bordfastir). De utgjorde kongens livvakt (hofudvordr) og var et væpna følge (fylgd). Hirdmenn gjorde skiftevis tjeneste, gjerne 6-12 av gangen, og bodde på kongsgården, der mange av dem spiste av herrens bord. Om herren var ute på reise fulgte de alltid med. Hirdmenn fikk utbetalt lønn (máli) og ble derfor også kalt málamenn. Hirdmenn deltes inn etter rangorden i hirden, der herrens stallare var hans viktigste og mest betrodde mann.

Hirdens sammensetning

1. Stallare, før Håkon V’s tid (1299-1319) hirdens øverste befal og kongens mest betrodde mann.
2. Merkesmann, en som førte kongens merke/banner. Magnus Lagabøte (konge 1263-1280) hever i 1277 merkesmannens inntekt og posisjon i hirden til samme nivå som stallare og lendmenn. Tok over posisjonen som hirdstyrer på Håkon Vs tid.
3. Skutilsvein (drottsete/lendmenn), fra 1277 offisielt kalt ridder. Fremover mot 1300-tallet ser det ut som tittelen drottsete øker i rang og etter hvert fyller stallarens tidligere posisjon som kongens (drottinns-) høyre hånd. Lendmenn kalles etter 1277 offisielt baroner.
4. Kjertesvein var folk av god ætt. De var håndgangne menn, men ikke sverdtakere (ikke sverget inn ved sverdet). Kjertesveinene var unge gutter som ble opplært til hoffliv og våpenbruk, for senere å bli hirdmenn av høy rang (skutilsveiner).
5. Fehirde er en som vokter kongens fe, gods eller penger. Fehirden holdt også styr på kongens skatteregnskaper. Han var ikke våpenfør.
6. Gjester var ikke håndgangne menn, men snarere hirdens mørkemenn. De hadde plikt til å «gjeste» andre menns hjem, og ikke alltid med vennskap. De bisto fehirde, lendmenn og sysselmenn i saker som vedkom kongen, og fikk halv hirdmanns lønn. De hadde også plikt til å undersøke hele kongens rike, for å finne ut om han hadde uvenner noe sted. De var kongens vaktstyrke og etterretningsvesen kan man si, men de fikk ikke sitte ved herrens bord (unntatt til jul og påske). Les mer om gjester i masteroppgaven av Morgan Flugeim: “Gjestene i kongens hird – Ein samla gjennomgang av deira virke”.

Kilder

Hirdloven

Hirðskrá

Hirdens rettigheter og plikter ble regulert i flere lover, blant annet i Magnus Lagabøtes såkalte Hirdskrá eller Hirdskråen. Hans lovtekst er blant annet tatt med i Norges gamle Love indtil 1387, men er også utgitt separat.

Hirdskrå (norr. hirðskrá) er namnet på ei norsk lovbok frå mellomalderen som regulerte tilhøvet mellom konge og hird, og omhandla elles dei ulike hirdmennene sine rettar og plikter, og dei ulike gjeremåla og tenestene deira.

Overlevering

Hirdskråa er overlevert i eit titals norske og islandske handskrift frå ca. 1300 til langt ut på 1700-talet. Blant dei eldste er det norske handskriftet Codex Tunsbergensis, som kan vera det handskriftet som inneheld den eldste teksta.

Lova finst berre overlevert i ein redaksjon som vart vedteken under kong Magnus Lagabøte. Dette skjedde sannsynlegvis ein gong mellom 1273 og 1277. Grunnlaget for dateringa er at tronfølgjelova av 1273 er sett inn i teksten, og mest alle handskrifta nyttar titlane lendmann og skutilsvein, som i 1277 vart avskaffa til fordel for dei felleseuropeiske titlane baron og riddar.

Den eldre Hirdskråa

I Heimskringla står det at kong Olav Kyrre gav lover for hirda si. Kva lover dette var, og om det er snakk om skrivne lover, veit me ikkje.

I den overleverte redaksjonen av lova finst det fleire spor etter ein eldre redaksjon, fyrst og fremst ved tilvisingar til “den eldre Hirdskråa” (hin forna Hirðskrá). I forskinga har dette vore kopla saman med tilvisingar til birkebeinarane i teksta, og dette har dana grunnlaget for oppfattinga om at ei eldre Hirdskrå vart til under kong Sverre.

I slutten av lova stadfester Magnus Lagabøte rettarbøter som kong Håkon Håkonsson gav hirda si. Det tilseier at det i alle fall fanst ei nedskriven lov for hirdmennene i styringstida hans.

Innhald

Hirdskrå er delt inn i tre luter. Første luten inneheld ei kort innleiing, og dinest tronfølgjelova av 1273 og skipnader for korleis eit kongsemne skal takast til konge og dei eidane som skal seiast fram ved dette høvet. Så følgjer skipnader om dei som har titlar (nafnbœtr), t.d. for jarlar og lendmenn.

Andre luten byrjar med ei morallære, som på Island vart kalla Hirdseder (Hirðsiðir). Denne morallæra tek utgangspunkt i dei sju dødssyndene, og fortel om kva desse syndane kan føra til. Vidare vert det gjeve råd om kva moralske dygder hirdmannen bør følgja for å unngå å falla i slike synder. Etter hirdsedene følgjer så skipnader for opptak av hirdmenn, rettar og plikter, ulike tenester som hirdmennene kan verta sette til, kva våpen ein hirdmann skal ha, korleis ein hirdmann skal forholda seg i ufredstider, korleis herfang skal skiftast, og til slutt korleis usemje innan hirda og hirdmenns brotsverk skal handsamast, om rettargong og hirdstemne. Etter kapittelet om våpen er kong Magnus Lagabøte si rettarbot om sysselmenn skoten inn (kap. 36).

Tredje luten omhandlar gjester og kjertesveinar; korleis dei skal utnemnast og kva som er rettane og pliktane deira.

Heilt til slutt stadfester kong Magnus Lagabøte dei rettarbøtene som vart gjevne av Håkon Håkonsson, og gjev deretter sine eigne.

Kjelder

  • Steinar Imsen 2000: Hirðskrá. Hirdloven til Norges konge og hans håndgangne menn. Oslo: Riksarkivet.
  • Børge Nordbø 2004: Hirðsiðir. Om tilhøvet mellom handskrifta av ei morallære frå 1200-talet. Magisteravhandling i norrøn filologi. Universitetet i Oslo.

Bakgrunnsstoff

Ideologi

Norsk Hærmannsforbund av 29. juli 1995 og Kongens Hird tar sterk avstand fra ideologien til Nasjonal Samling og alle lignende ideologier.

Bilder

Kongens Hird 2010

Kongens Hird 2007

Kongens Hird 2005